11 måneder senere

Et enkelt spill med svært mange uflaks/sabotasjemomenter

Tørr bak ørene

Komplisert nettverk eller kunst?

Mer eller mindre migrert, så kommer Takras over til PG-siden av fjorden til tider. Vi fant ut at det var akkurat 11 måneder siden forrige PG-sesjon i Takras Arena, så det var viktig å få til en ny runde før det hadde gått full sirkel. 4 spillere meldte seg, og drager og vann stod klart i River Dragons, samt masse godis i form av konfekt, karamellkjeks og drikke.

Men Black Ant, da, dette er da ikke tillatt

I River Dragons er du på en øy. Men feil øy. Ditt hus er på den andre siden av en sjø, og du må komme deg over dit. Men andre vil akkurat det samme, og det handler selvsagt om å komme først. For å komme over trenger du å legge stein som du så kan bygge planker på. I tillegg må du balansere deg over plankene og håpe du ikke faller uti vannet. For å gjøre dette legger du ned 5 ordrekort skjult foran deg, mens alle andre gjør det samme. Så er det bare å utføre ordre etter ordre i tur og orden. Men pass på! 4 av kortene dine er drager, og dragene messer opp med kortene til den du har utpekt. Men andre gjør det mer enn gjerne mot deg også. Og du MÅ utføre ordren på kortet. Mister du plankene – synd. Faller du uti – synd. Står det noen i veien – synd. Du skjønner tegninga. Black Ant glimret til og spilte 3 dager etter hverandre – men det er bare lov med 1 per runde. Takras syns det var koselig på startøya og ville ikke gå noe sted, mens Pift tok den pene ruten mot mål (omveien). Til slutt var det Sveinmain som kom trygt i mål, mens Black Ant kunne vært rett bak.

Et spill helt bak mål om man ikke liker intens sabotasje og mye kaos. Men det er lett å lære, pent å se på og spilte greit.

Skjulte ressurser og mange handlinger viser seg bak skjermen

Tenke hardt? Jepp!

De fleste nye spillene ligger på «feil» side av fjorden, men Takras hadde med seg én nyhet (for PG i hvertfall), nemlig Ginkgopolis. Dette er et spill der du skal bygge ut byen din med diverse handlinger du kan gjøre ut fra kort og brikker du har for hånd. Spillet er ganske enkelt, men det er en del symbolikk og kombinasjoner som kan være litt vrient å få med seg. Bak skjermen til hver spiller finner du handout med de forskjellige handlingene. De gir mening når du skjønner dem – men da trenger du dem ikke lenger. Så frem til da er de ganske kryptiske. Det tok mange runder og mange påminnelser gjennom nesten hele spillet før dette satt hos de fleste. Regelforklarer hadde nok med den rollen til å kunne fokusere på spillet i seg selv særlig bra. Spillet sluttet en runde før Black Ant var klar med sin kongeplassering og ga Sveinmain en sterk seier i stedet.
1. Sveinmain 42, 2. Black Ant 26, 3. Vegard 23,  4. Pift 23, 5. Takras 17

Dette er et artig spill med mange valgmuligheter. Men det kan være litt tungt å få med seg alle de forskjellige funksjonene som kortene har.

Denne klarte vi på 7. Finner du en kjappere? Da kan du få en Tichu av Takras

Black Ant fikk plutselig melding som sendte ham hjem. Men dette ble for tungt for Vegard og Sveinmain, så sjåføren Main svippet dem hjem og kom faktisk tilbake igjen. Det var nemlig noe som fristet: Mount Everest. Vegard ble igjen mens vi ventet, så da ble det Ricochet Robots. Et knalltøft spill som alle kan lære, men som er veldig vanskelig å mestre. Hvor mange steg klarer du, og klarer du færre enn de andre? Tiden går, bud er gitt og hjernen er på absolutt høygir. Vegard og Takras hadde mange like tanker her, men etter hvert fikk Takras en god ledelse med 5. vs. 8. og 3 poeng igjen. Det siste poenget ble hardt, men Takras stakk av med det og unngikk mulighet for tie-breaker. Dette var kanskje kveldens dummeste idé, for neste spill var også en ordentlig brainburner.

«Vinter er kommer!»

Turister som gleder seg til toppen. Kommer de ned igjen?

Helt til topps!

Mount Everest er verdens høyeste fjell, og da er det naturlig for turister å ta turen dit. Det går ikke så bra på egenhånd, så for å gjøre turen litt tryggere, er det greit med noen guider til å ta deg med opp. Og vi er guidene som må frakte dem opp til toppen, sørge for at de klarer seg med oksygen og utholdenhet, mens vi samtidig prøver å tjene mest penger ut av det hele. Spillet er over etter 18 dager, og det er viktig at ingen dør på turen – det gir ikke særlig gevinst. Takras hadde tidligere prøvd dette med Hollender og Oscar, og det hadde virkelig ikke gått bra, med hele 2 poeng opptjent av 45 visuelt mulige (på skalaen). Sveinmain hadde fin kontroll på flyten og hadde flaks med været. Han startet med å gå en bomtur i begynnelsen, så han ble satt tilbake en runde. Men kanskje var denne runden akkurat det han trengte, for været var snillere med ham. Vi gikk alle hver vår vei til toppen med deres fordeler og ulemper. Sveinmain nøyde seg lenge med bare ett telt over 7000m, mens både Takras og Vegard hadde satt opp telt mellom 6-7000m allerede. Vegard hadde misforstått regelen om å ikke kunne plukke opp telt igjen, så han fikk lov til å gjøre det likevel. Takras så at Sveinmain hadde mange gode poeng på vei og tvang seg selv til toppen med noen turister – tok altså en råsjans – for å kunne ligge likt. Men kortene som kom etterpå var ikke i hans favør – så 3 turister strøk med på det stuntet.

1. Sveinmain 29, 2. Vegard 15, 3. Takras 6

Mount Everest falt godt i smak denne kvelden. Det er et drygere spill enn K2 og krever både mer tid og hjerne, men det er en solid utfordring.